Langtur

Skrog, kjøl og ror

Vi er langturspesialister og hjelper langturseilere før avreise og her finner du våre prioriteringer før en lang ferd på havet

En ting som de flest er enig om er at skrog, kjøl og ror er veldig viktig for at båten skal være trygg på tur. Skrog og spant bør sjekkes nøye for skader, sprekker og deformering, både inne og ute. Skroggjennomføringer og ventiler bør kontrolleres for tæring og lekkasje. Kjølbolter og muttere må sjekkes. Om kjølen skulle løsne og forsvinne mister båten all balanse og vil kunne kantre. Ror og lager bør være i tipp topp stand, da det er under stor påkjenning ved seiling i mye vind og bølger. Skulle roret knekke er det mest sannsynlig dårlig vær, store bølger og mye vind. Båten vil miste styring, bølger og vind gjør det veldig utrivelig ombord, og man kan risikere brottsjø som bryte over og kantrer båten.

Rigg og røstjern

Sikkerhet

Riggsjekk før langtur er obligatorisk! En grundig sjekk av riggen er avgjørende for en trygg og vellykket reise. Her er hovedpunkter å inspisere:

Mast

Undersøk masten for skader, sprekker, stresspunkter, deformeringer og korrosjon.
Sikt opp masten for å se at den er helt rett sideveis og masten skal være rett eller ha en liten bue akter over.

Stående rigg

Wirer, strekkfisker, terminaler og innfestninger må sjekkes nøye. Det er viktig å sjekke at vantene er riktig spent. For slakk rigg vil kunne før til flere potensielle problemer og risikoer:
Masten kan bøye og vri seg unaturlig.
Feilfordeling og overlast på vant.
Øke slitasje ved for mye bevegelse

Rullesystemer

Sjekkes for slitasje, deformering og tregheter

Bom

Innfestning til mast må sjekkes godt for skader/slitasje
Skjøtepunkt og blokker til bommen må være i god stand. Skulle dette løsne og bommen fly ukontrollert kan det gjøre stor skade

Masteutstyr

Sjekk at radar, antenner og lys på mastetoppen er forsvarlig festet og fungerer.

Løpende rigg

Kontroller at tauverket er i god stand, og spesielt ender og faste slitasjepunkter.
Det kan være lurt å kappe av en halvmeter av fall og skjøter i enden mot seilet. Slik at man får flyttet slitasjepunktene på tauet.

Personlig sikkerhetsutstyr

Noe av det viktigste med å være på tur, er å holde alle trygge, uansett hva som måtte skje. Og da er det en del nødvendig sikkerhetsutstyr som bør være på plass. Mye av dette er påkrevd uansett båttur, mens det mer avanserte, blir viktigere, jo lenger tur man er på, eller jo lenger fra land man er.

Godkjent og tilpasset redningsvest til alle. Med gode reflekser, lys og fløyte. Husk vest til skipshunden også. Bytt til nye patroner i oppblåsbare vester, og husk å ha nye patroner i reserve. En AIS sender i vesten sender alarm til båten når det vesten løses ut. Den vil dukke opp på kartplotter om man har AIS mottaker installert.
Sikkerhetsliner og sikkerhetsseler til de som jobber på dekk, er viktig, så man unngår mann over bord situasjoner under seilas.
Bekledning tilpasset livet på dekk, oppleves kanskje ikke som sikkerhetsutstyr, men et kalt og vått mannskap, er ikke et godt mannskap. Så det er viktig å kle mannskapet godt.

Sikkerhetsutstyr om noe skjer

Redningsbøye med tau til å kaste ut, ved mann over bord situasjon. Husk å feste tauenden i båten.
Førstehjelpsutstyr. Her bør man gå for en rikholdig koffert, da det kan være langt til legehjelp. Det er også viktig å ha med seg et godt utvalg av reseptfrie legemidler, til nødvendig behandling underveis. Ha også med nok personlige medisiner, og sjøsyketabletter.
Brannslukkere og røykvarslere. Ikke spar på disse. Det bør være brannslukkere tilgjengelig ved utgang i alle kabiner. Brann i båt utvikler seg svært raskt, og en brannslukker er viktig for å skape en trygg rømningsvei ut av båten. Et brannteppe er et nyttig hjelpemiddel ved mindre hendelser.
Gassalarm, karbonmonoksidvarsler, er viktig for å oppdage farlige gasser om bord tidlig.
Drivanker er et godt hjelpemiddel, om man skulle miste fremdriftsmidler. Det lar deg legge båten trygt i forhold til vind og bølger.
Nødplugger til skroggjennomføring er veldig viktig at er lett tilgjengelig om bord. Ha gjerne med noe utstyr for tetning av eventuelle sprekker som måtte oppstå i skroget. Margarin er kjent for å tett godt.
Oppladbar vinkesliper eller wirekutter trenger man om man må kappe wire til en rigg som har havarert.

Sikkerhetsutstyr om uhellet skulle være ute

Redningsflåte. Om det skulle være behov for å forlate båten, er en redningsflåte eneste gode alternativ, når man er langt fra land. Husk å velge en flåte som er stor nok for hele mannskapet og som har riktig sertifisering. Det kan også være svært nyttig å ha en klargjort vanntett grab-bag, om man skulle behøve å gå i flåten. Den bør inneholde nødpeilesender, drikkevann, energirik tørrmat, håndholdt VHF/GPS og nødbluss. Og gjerne også et fiskesnøre.
Redningsdrakter til alle, bør man ha om bord om det skulle komme til, at man må forlate fartøyet.
Nødpeilesender aktiviseres når den kommer i vann, og sender ut et nødsignal, med din GPS posisjon.
Nødbluss er et svært nyttig verktøy, for å påkalle andres oppmerksomhet, når du trenger assistanse.

Sikkerhetsutstyr

Vindror er veldig kjekt å ha når man er ute i dårlig vær, og det er få som kan stå ved rors. Med mye vind og stor bølger er det ikke sikker autopiloten vil styre sikker, og det er stor sjanse for at mannskap blir sjøsyke eller ikke kan bidra i vaktrullering. Da vil et vindror kunne fungere som båtens beste mannskap.
Bombrems kan redde liv og båt. En ufrivillig jibb kan skje fortere enn man skulle tro. Fordelen med en bombrems er at man slipper å gå på dekk for å håndtere den.
AIS alarm gir en høy alarm om bord om noen skulle falle i vannet.
Radar gir deg sikkerhet ved at man kan sette alarm på om man kommer for nært objekter oppdaget av radar. Det kan være fartøy, land eller uvær. Skulle man havne i tykk tåke er radar det sikreste man kan navigere etter.

Mer sikkerhetsutstyr

Navigasjon, kommunikasjon og strøm

Sikkerhetsutstyr

Moderne navigasjonsmidler har gjort at de fleste av oss bokstavelig talt kan navigere fra sofaen i salongen på en Ipad. Ipads/ tablets anbefales ikke som selve bærepilaren i navigasjonssystemet ditt, men er gjerne et supert supplement. Det er gjerne lommeboka som bestemmer hvor mye man ønsker å legge i denne delen av båten.

Kanskje delt førsteplass av viktig utstyr å ha på plass, er 3 komponenter, nemlig en god GPS/ kartplotter, autopilot og radar.

En stødig, pålitelig og god autopilot er desto viktigere, jo mindre mannskapet er. Mange, lange døgn til sjøs hvor været kanskje ikke ble helt som meldt, er krevende for mann- og kvinnskap og å da ha en hjelper er verdifullt. Man kunne nevnt vindror i samme sleng, men det er et emne for seg selv.

Øv gjerne på å seile i tøff sjø før du drar av gårde, da det ikke er sikkert autopiloten din er dimensjonert for båtens tonnasje, og den kutter ved for stor belastning. Det er kjedelig på døgn 16/21 før du er fremme. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men underdimensjonerte autopiloter finner av og til veien til en båt ikke skulle vært i.En god, stor kartplotter som er tydelig og god å lese i sterkt solskinn, fungerer godt i regn, er enkelt å bruke under nevnte forhold, og kanskje er så moderne at den ikke forbruker enorme mengder strøm, er et hjelpemiddel som er både essensielt og nyttig. Å kunne koble den opp mot en tablet/Ipad inne i salongen er om tidligere nevnt et ganske behagelig supplement.

Vi anbefaler at man kan navigere på gamlemåten. Det betyr ikke at du skal drasse med deg en tung og verdifull sekskant, men va om elektronikken kutter? Dette er et eget emne om vi ikke skal utdype her, men viser igjen viktigheten av å klare seg med en viss minimumskunnskap.

Radar hjelper deg å se andre fartøyer. Du vil også kunne se såkalte «squals», byger, før de treffer deg. Det er verdt å nevne her at det er gode argumenter for både AIS og radar sammen, men da er vi tilbake til et kostnadsspørsmål for begge deler er kostbar i innkjøp. Meningene her er mange, men nå er det en gang sånn at en radar vil hjelpe deg å se andre i stupende mørke, samt tjukk tåke. Kanskje de andre ikke ser deg, men du kan se dem og styre unna.

Kommunikasjon

Et verktøy man ikke kan dra på tur uten, er VHF-en. VHF gjør deg i stand til å kommunisere over lange avstander, selv om det er ulike forhold som påvirker rekkevidden. Håndholdte VHF-er rekker gjerne til 4 nautiske mil til sjøs, mens hvis den andre antenna er plassert i toppen av en mast på 10 meter, økes avstanden til det dobbelte.
VHF-er finnes i ulike typer og utgaver og her er det vel igjen både et spørsmål om kostnad og brukervennlighet. Vi anbefaler en VHF DSC funksjon. Den gjør det mulig å sende og motta digitale nødmeldinger/ distress. med Mange produsenter av elektroniske hjelpemidler er ganske like, og kvaliteten er god.

Kartplotter koblet opp mot AIS mottaker er veldig nyttig for å se andre båter med AIS sender. Om man ønsker å bli sett av andre med AIS må man velge AIS sender/mottaker.

I disse dager er det lett å få internett til sjøs, og det er kanskje ikke for å se på Netflix mens man på tur, men å kunne følge med på værmelding(er) som er grunnen til at vi nevner det her. Iridium har i mange år vært en venn å bringe med seg for å ha kontakt med omverdenen, men med analoge hastigheter og kun mulighet for å kommunisere per tekst (E-post eksempelvis), er Starlink, som skal kunne gi opptil 5G-hastighet, være noe å seriøst vurdere om man ønsker internett om bord.

Strøm

Mange båter har allerede strømforsyning og lading fra en innebygd dynamo ombord. Dette gir en solid strømkilde, men det forutsetter at motoren går for lading.

På langturseilaser, hvor navigasjon, kommunikasjon og annet elektronisk utstyr krever strøm, kan det være en stor fordel å ha flere alternativer for lading. Solceller, hydrogeneratorer og vindmøller er de mest populære valgene blant langtur-seilere. Dersom du allerede har en betydelig batteribank, vil du komme langt. Mange velger å oppgradere fra eldre AGM-, bly- eller gel-batterier til moderne lithiumbatterier.

Lithiumbatterier har en betydelig høyere energitetthet sammenlignet med tradisjonelle blybatterier. Dette betyr at de kan lagre mer energi i forhold til vekt og størrelse. For seilere kan dette bety at du kan ha en lettere og mer kompakt batteribank som likevel gir samme eller høyere kapasitet. Andre fordeler inkluderer lengre levetid, raskere lading og utladning, lavere selvutlading, og minimalt vedlikehold. Dette gjør lithiumbatterier kostnadseffektive på lang sikt.

Solceller

Solceller er den mest vanlige strømkilden for langturseilere. De er miljøvennlige, vedlikeholdsfrie, stille i drift, og produserer effektivt strøm i solrike områder. Et solcellesystem består vanligvis av solcellepaneler, kabler til en solcelle-regulator, og en kobling til båtens forbruksbatterier.

Hydrogenerator

En hydrogenerator genererer strøm ved hjelp av en propell som senkes ned i vannet mens du seiler. Dette kan bremse farten på båten noe, men effekten er nesten ubetydelig på større langturbåter. Seileres tilbakemeldinger indikerer at de ofte får mer strøm når de seiler med en hydrogenerator enn når de ligger stille. Dette skyldes at den produserer kontinuerlig strøm når båten beveger seg raskere enn 3-4 knop.

Vindmølle

Vindmøller er ofte valgt på steder med dårlige solforhold eller når du ligger for anker og det er nok vind. De er imidlertid ikke alltid like effektive når båten seiler. Vindmøller gir en ekstra strømkilde på langturseilaser, spesielt når solcellene ikke kan produsere tilstrekkelig strøm.

Installasjon

Basert på våre erfaringer, anbefaler vi sterkt at strøminstallasjoner utføres av en kvalifisert fagmann. En skipselektriker vil kunne beregne riktig tverrsnitt på kabler, sikre installasjonen mot kortslutning og brannfare. Vi ser stadig eksempler på branner eller smeltede kabler som skyldes underdimensjonerte komponenter, manglende sikring, utilstrekkelig stramming av koblinger, løse skruer eller isolasjon som har blitt skadet på skarpe kanter. Dette er viktige hensyn som kan ha betydelig innvirkning på både sikkerhet og pålitelighet ombord. Å involvere en profesjonell elektriker sikrer at strøminstallasjonene er korrekt utført og oppfyller alle nødvendige standarder og krav.

Motor

En pålitelig motor er uvurderlig i trange farvann og nødsituasjoner, mens en upålitelig motor skaper trøbbel. For lange turer er full motorbytte sjelden nødvendig. Hvis du er usikker på vedlikehold som lufting etter dieselfilterbytte eller oljeskift, er det lurt å få opplæring av en mekaniker. Eldre, enkle dieselmotorer er ideelle da de er lette å vedlikeholde. Nyere motorer med elektronikk krever kanskje et elektronisk feilsøkingsverktøy.

Ren diesel til motoren er viktig; sjekk tank for dieseldyr eller annen skitt. Slanger og pakninger er greit å gå over å se at de ikke er morkne eller ødelagt. Nødvendige reservedeler inkluderer dieselfilter, vannutskillerfilter, oljefilter, impeller, reim til vannpumpe/dynamo, termostat, dieseltilførselspumpe, sink, olje og kjølevæske. Øvrige reservedeler: dynamo, startmotor, vannpumpe. Båter med elektrisk motor bør sjekke batterier og koblinger. Reserve motorkontroller kan være lurt å ha.

Seil

Seil er på langtur båtens hovedmotor. Som med båt generelt er det mange meninger, men her er noen punkter vi mener det er verdt å ha tenkt overfør man drar av gårde. Hvordan er fasongen på seilene dine, henger de som slappe ballonger, eller fyller vinden dem pent og de holder fasongen? Er UV-duken slitt på forseilet / rullestorseil?

Hadde andre typer seil vært mer egnet?

Er seilene forsterket i hjørner, fester for rev og fall?

Har du gode slidere, eller er de modne for utskiftning?

Har du mulighet for å reve storseil flere ganger, har du gode blokker sydd inn, og reveringer sydd inn hvis blokkene skulle svikte?
Seiltrekkene i god stand, og dekker for uv-stråler?

Har du back-up seil/gamle seil i reserve?

Reparasjonsmateriell og nødvendig utstyr for å fikse defekter i seil?

Uforpliktende pristilbud på seil

Motor og seil

Tilleggsutstyr

Om man skal på langtur er det en rekke tilleggsutstyr som kan være lurt å vurdere.

Vindror

Et vindror er et verdifullt tilleggsutstyr for langturseilere. Et vindror er en mekanisk enhet som er festet til båtens hekk. Det er designet for å reagere på vindens retning og styrke for å justere båtens kurs. Dette avlaster seileren fra konstant manuell styring, reduserer energiforbruket og bidrar til en tryggere og mer behagelig seilopplevelse.

Watermaker

Man trenger vann på langtur. Man klarer seg fint uten en watermaker, men fordelene er mange, blant annet:

Man trenger mindre plass til vanntanker om bord.
Unngår behovet for å fylle vann fra land. Mange steder har ikke havneanlegg, slik at fylling av vanntanker må skje med kanner.
Vannkvaliteten fra en watermaker er bedre og renere enn de fleste vannanlegg på land.
Unngår behovet for å planlegge bunkring av vann fra land.
Gir deg mer frihet og uavhengighet.

Noen ulemper følger også med:

Dyrt innkjøp.
Krever jevnlig vedlikehold.
Må konserveres når den ikke skal brukes på en stund.
Vurder behovet for reservedeler.

Det finnes ulike typer watermakere, og noen er mer driftssikre enn andre. Watermakere bygget på prinsippet med omvendt osmose og høytrykkspumpe fungerer ofte best. Dette er det samme systemet som brukes offshore eller på større skip. Det krever minimalt vedlikehold, men trekker mer strøm.

Lettvindseil, stormseil og kutterfokk

Flere seiloppsett kan være nyttige på langtur. Ved lite vind vil en gennaker, spinnaker eller Code-seil være en fordel. På grunn av pris og anvendelighet er gennaker kanskje det mest brukte alternativet. Den kan brukes enten med strømpe eller på egen rulle. Gennaker fungerer godt mellom vindretninger på 120-170°, og med barber hauler kan den justeres til 90°. På ren medvind (180°) kan man spre gennaker med en spribom eller hovedbommen.

Stormseil brukes for å begrense kreftene i riggen under storm og kraftig vindkast. Det er utformet for å tåle ekstreme forhold, og det gir økt stabilitet og kontroll i høy vind. Dette bidrar til å redusere risikoen for skader på båten og mannskapet. Det finnes flere måter å sette opp et stormseil på, inkludert bruk av et kutterstag (indre forstag), som gir muligheten til å ha et klart stormseil til bruk når behovet oppstår.

Alternativt kan stormseilet festes til eksisterende forstag, enten rundt genoa ved hjelp av en strømpe eller dobbelduk på hver side. Kutterstaget forsterker også riggen og gir mulighet for flere seil, som for eksempel kutterfokk for høyere vindseilas enn en revet eller innrullet genoa.

Spribom

En lang spribom er svært nyttig på langtur. Spesielt når vinden kommer akterfra, med litt bølger og skiftende vindforhold, kan det være utfordrende å seile med vinden rett bakfra uten at seilene flakker. Med en lang spribom kan du ha forseilet tvunget ut til en side og storseilet ut på den andre siden. Jo lengre spristaken er, desto mer fleksibilitet får du i forhold til vindendringer. Du kan også seile med spredt genoa på den ene siden og gennaker på den andre, noe som fungerer godt i svak vind.